Sammen med min gode venn Pål Brenne skulle det bli villmarkstur med kano, utfordringen var å finne ut hvor vi skulle dra. Etter å ha saumfart kart og vurdert mange alternativer, så sto vi igjen med et vann som lokket mer en alle andre steder. Dette med å studere kart er nesten like gøy som selve turen. Man ser for seg gode fotomuligheter, flott natur og skiftende vær som vil være med å prege motivene. Utrolig nok så stemmer kartet ofte med de forventningene man har, dette har nok en del med at man har vert en del ute på tur tidligere slik at man vet hva man skal se etter.

Kveldstemning
vannet vi har pekt ut ligger på grensen mellom Østfold og Akershus i Setskog. Her inne er det mange fine padlevann, noen av disse har vi padlet tidligere. Nå vi ville ha noe nytt og spesielt, og spesielt skulle denne turen virkelig bli. Vi måtte trille kanoen på vei et par kilometer føre vi kunne stå og skue ut over herligheten. Sol fra klar himmel, blikkstille vann og urørt natur så langt øyet kunne se, kan det bli bedre?

Vi hadde på forhånd sett oss ut en liten øy inne ved en vik, her skulle vi ha basecamp. Det vil si at lavo og Pål sin feltseng ble lesset av en kano som var lesset faretruende høy med mengder av fotoutstyr, øl, mat og masser av annet nødvendig utstyr. Dette er noe av sjarmen med kanoturer, man fyller bare opp kanoen med alt man trenger. Litt risikosport er det med fotoutstyr til noen hundre tusen. Man velger da sin turkamerat med omhu!

Storlom
Vi så ikke noe spor etter andre som hadde vert her inne på kanotur, alt virket helt uberørt. Kanskje ikke så rart da store deler av vannet er et naturreservat med ferdselforbud mellom mai og 15 juli. Vi hadde virkelig hell med været, første kvelden ble helt magisk, blikkstille vann og dis som danset bortetter vannet mens vi satt gode og mette etter en gourmet middag og nippet til en kald øl.

Neste morgen fulgte nesten samme oppskrift, blikkstille med morgendis som danset bortetter vannet mens storlomens skrik var det eneste som brøt stillheten, litt senere satte et tranepar i gang og vi hadde en flott morgenkonsert. jeg har sjelden nytt en kaffekopp under finere forhold. Snart begynte solen å bryte seg opp over åsen og kastet magisk lys ut over vannet. Kameraene gikk nærmest varme en stund føre morgendisens dans stilnet og to trøtte tryner krabbet inn i lavoen for å hente seg inn etter en lang morgenøkt.

På ettermiddagen var det på tide å ta en oppdagelsestur rundt vannet, både Pål og jeg kunne konstatere at dette nok var det mest uberørte området vi begge hadde padlet i. Når det til gjengjeld viser seg at en flokk med syv ulver holdt til ved vannet bare et par vintrer siden blir det hele ganske så spennende. I en liten vik padler vi inn til land for å fylle på litt ferskvann fra en bekk, i det jeg står bøyd over bekken hører jeg hønsehauken skrike over tretoppene. Ja ha, så du bor her inne tenkte jeg stille føre jeg entrer kanoen og padler videre. Senere fikk vi også besøk av en fiskeørn, vi fikk senere vite at den tidligere hadde hatt reir her inne.

I denne villmarken dukker plutselig en knallrød telefonkiosk opp. Hallo! Hva gjør en rød telefonkiosk inne i ødemarken her. Vi padler inn til land for å sjekke om det er noen summetone, vi holder på å knekke sammen av latter da vi oppdager at den er gjort om til en utedass av alle ting. Er det mulig!
Lukashytta er en gammel finneplass, et gammelt våningshus som snart har ramlet sammen er interessant å fotografere. Vi er nå like ved svenskegrensa, jeg var faktisk nesten over i Sverige da jeg skulle drikke vann av en liten bekk i nærheten.
Finneplassen Lukashytta. en plass hvor det visstnok skal spøke.
Dette var et lite referat fra en tre dagers tur med min gode venn Pål Brenne. Jeg gleder meg alt til neste kanotur!

Det gjenstår vel bare å takke turkompis Pål for en flott tur. Min gode venn Pål Brenne og en velfylt Ally kano