Villmarksbilder

D800/E ”Mellomformat” fra Nikon

Jeg føler meg egentlig ikke som noen utstyrsfiksert fotograf. Jeg er bare ute etter det som fungerer best til mitt bruksområde. Du kan lese mer om mine tanker rundt valg av kamera, og årsaken til at jeg gikk over fra Canon til Nikon her.

Følgende omtale baserer seg på bruk av D800E i drøye to uker.

D800/E er et etterlengtet kamera for oss som har fulgt flaggskipene til Canon og Nikon. D800/E tar over tronen etter Nikon D3x og Canon 1DS MKIII. Sistnevnte fra Canon har vert på markedet siden august 2007. Vi venter fortsatt spent på etterfølgeren fra Canon, om den noen gang kommer...


 
Pentax, Mamya med flere har hatt digitale mellomformatskameraer i lang tid. Mellomformat kommer av formatet som ligger mellom 135 – formatet og det man kaller storformat. Eksempelvis 9x18. Mellomformat er en film som er 6 cm i høyden. Deretter varierer bredden. 6x4,5 – 6x6 – 6x7 Osv. I så måte blir det feil å kalle D800/E for mellomformat, siden det i D800/E er en 24x36 fulformatsbrikke. Men ser man på oppløsningen til D800/E på 36,3 MP, så er det ikke tvil om at D800/E har kvaliteter tilnærmet mellomformatskamera.

Dette gjenspeiler seg også i kvalitet, og ved bruk. D800/E er ikke et "vanlig" DSLR, noe man bør være klar over når man går til anskaffelse av kameraet. For best å utnytte kvalitetene til D800/E bør man bruke et solid stativ og stativhode. Som nevnt innledningsvis, dette huset oppfører seg litt som et kresent mellomformat. Det vil si at med D800/E er det ikke bare å veive rundt og skyte fra hofta. Nei, her er det mer som skal til for at skarpheten skal sitte skikkelig. Dette er uvant for en som ikke har jobbet med så stor pixeltetthet tidligere.


Bildet over er fotografert håndholdt fra bilvinduet med Nikon D800E, iso 800, 500 mm og 1,4x på 1/640 sec f/6.3. Når jeg så igjennom bildene fra denne sekvensen, så var det en overvekt av uskarpe bilder. Jeg forstod at D800/E antagelig ikke oppførte seg slik jeg var vant med fra andre kameraer, eksempelvis D3s. På nettet ser jeg også andre dele denne konklusjonen. Blant annet på Luminus Landscape der Michael Reichmann sier at man må nesten doble lukkertiden, til det man er vant med fra tidligere. Hmm sier jeg, det ser faktisk ut til å være nær det jeg opplever. Dette er sakset fra omtalen til Michael Reichmann på Luminus Landscape.

”Use a high enough shutter speed: When shooting hand-held (yes, this is allowed) use at least a shutter speed that is twice the old rule of 1/focal length, and preferably three times. In other words, if you're shooting with a 125mm focal length, use at least 1/250 sec, and preferably 1/500 sec. Better yet, use auto ISO with the second or third fastest auto setting. This is really handy when shooting with zooms, because it automatically tracks the focal length being used and adjusts itself accordingly.”

Les hele den interessante omtalen av Nikon D800/E til Michael reichmann her

Se også mitt siste blogginnlegg med bilde av fuglekongen gjort med Nikon D3s. Et opptak som jeg neppe tror ville vært mulig med D800/E.

Så kan man selvsagt si at D800/E ikke er beregnet på denne type fotografering. Jeg vet, det er derfor jeg har en D3s til action. Men du verden så fristende det er å prøve seg allikevel! Når, og hvis bildet sitter med D800/E, da sitter det til gagns. Det er verdt å nevne at man med D800/E også har muligheten til å jobbe med 15.3MP DX-format og 25MP 1.2 crop mode. Uvant for meg å tenke i disse baner, hvorfor skalere ned, når man først har 36,3 MP? Man får riktignok et bilde mer i sekundet på 15.3, samt at det tar mindre plass med lavere oppløsning.

For å fortsette litt med opptaksteknikk. Stativ er nevnt, men det er også helt essensielt å benytte en snorutløser, kombinert med oppvipping av speilet. På D800/E er det en ”latmannsfunksjon” som er kjekk å benytte. Man kan på Custominnstilling D4 sette en tidsforsinkelse på 1 til 3 sekunder. Superhandy dersom man ikke orker å fikle med, eller har glemt snorutløser.



PS: Jeg sleit med å få bilder skarpe på stativ med 500 mm kombinert med 1,4 konverter, selv om jeg benyttet overnevnte metode. Litt lesing på nettet ga svaret. Tre sekunder er ikke alltid nok til at kameraet ”roer” seg ned, dersom man bruker en kraftig tele! Så i de tilfellene er det bare frem med snorutløser…

Ut av boksen er D800/E litt lettere, og en tanke mindre en D3s. Grepet blir ikke like ergometrisk for mine store hender. Søkeren ligger også for tett inntil huset, man må presse øyet mot søkeren. Kanskje en vanesak, kanskje okularet kan byttes. Uansett er dette et resultat av et mer kompakt hus. Når det er sagt, få gjerne vekt og størrelse ned, så skal jeg venne meg til også dette. For skal man bære utstyret til topps i den norske fjellheimen, så spiller vekt og størrelse en viktig rolle. Det er å få kjøpt ekstra batterigrep til huset. Da blir det selvsagt litt større, om grepet blir bedre har jeg ikke testet. En stor fordel med ekstra batterigrep er at man kan bruke AA batterier, samt at skuddtakten øker med et bilde i sekundet.



Knappene sitter så langt jeg har rukket å sjekke stort sett ok. Men ISO knappen sitter feil. Knappen er plassert oppe på venstre side. Med det resultatet at jeg må løsne grepet jeg har med høyrehånd. Så må jeg senke kameraet så jeg ser knappene. deretter trykke ned knappen med pekefingeren på venstre hånd, for så å velge iso verdi med høyre hånd. På D3s flytter jeg bare venstre pekefinger bort til knappen som sitter bak på kameraet. Deretter regulerer jeg iso egenskapene med hjulet oppe, bak på kameraet, med høyre tommel. For fokusering benytter jeg fokusknappen bak på huset. Det er helt avgjørende for meg at fingeren treffer denne knappen naturlig. Uten at jeg må måtte strekke fingeren eller annet. Dette fungerer optimalt til tross for mindre hus. Dette er et stort pluss.

Nivellering i søkeren er genialt, funksjonen aktiveres med en liten knapp foran på kameraet (Fn knappen).  Ingen grunn til skjeve horisonter lenger. En liten rekke med streker marker om kameraet er i vater. Jeg benytter denne funksjonen flittig. Veldig bra av Nikon.



Makrofotografering fikk en helt ny dimensjon når digitalkameraene kom med supre iso egenskaper. Raske lukkertider på høy iso muliggjorde tilnærmet støyfrie opptak. Stativet ble parkert, og naturfotografen krabbet lykkelig rundt i blomsterenga og fotograferte fra alle mulige og umulige vinkler. Jeg har gjort mange makroopptak på frihånd med D800/E. Det fungerer utmerket, bare man passer på å ha gode lukkertider. Så lenge lukkertidene er gode, så foretrekker jeg friheten håndholdt makrofotografering gir. Når det gjelder D800/E så har den veldig gode iso egenskaper, noe som igjen muliggjør gode lukkertider på høy iso. Men jeg ser at stativ også kan blir nødvendig her, dersom lukkertidene ikke blir raske nok.

Innebygget blitz synes enkelte bare er en gimmik. Jeg synes derimot det er helt genialt. Spesielt når den er så god, som det den er på D800/E. Her er det pluss til Nikon for meget hendig menystyring. En knapp og man har tilgang til en oversiktlig meny. Her kan man raskt sette blitzen til pluss/minus tre trinn. Jeg liker også veldig godt at man kan sette blitzen til å fyre av på bakre lukkergardin. Jeg har testet blitzen på portretter og på blomster. Jeg synes D800/E gir et meget behagelig opplettningslys. Bildet under er belyst med den innebygde blitzen til D800E på bakre lukkergardin.



Jeg har naturlig nok bare prøvd D800/E på mine objektiver, 14-24 2,8 – 24-70 2,8 – 70-200 2,8, 105 Macro og 500 4. På disse ser opptakene veldig bra ut. D800/E krever god optikk, det betyr at man også må ha det i tankene. Det hjelper selvsagt med ei god brikke, men potensialet får man først ut ved å benytte optikk, som kan hente det beste ut fra bildebrikken. Jeg har dessverre ikke oversikt over hvordan kamera presterer med annen optikk.

D800 fikk historiens beste score på Dxo mark og troner her alene på toppen. Dette borger for kvalitet, etter å ha behandlet et par tusen D800 filer i Lightroom4, kan jeg skrive under på at kvaliteten er fantastisk. Filene fra D800 har en dynamikk jeg ikke tidligere har opplevd. Det utrolige er at Nikon får til dette med et 36,3 MP kamera.

Som nevnt er iso egenskapene veldig gode. Bildeserien under er fotografert på iso 6400 med Nikon 105 macro. (Kamera lå tilfeldigvis i setet med en 105 macro, ikke akkurat et fugleobjektiv.) Bildet er håndholdt fra bil på 1/3200 sec. Bildet er tatt i RAW, og deretter etterbehandlet i Lightroom4 der filen er støyredusert med 38-50-0.



Etter to ukers bruk av D800E, med et par tusen eksponeringer. Så er min konklusjon at dette er et suverent kamera for den som har behov for 36.3 MP. Bildekvaliteten overgår alt jeg har benyttet tidligere. Det første som slo meg var eksponeringen, som er veldig nøyaktig. D800/E takler også store kontraster veldig bra. Dynamikken er rett og slett fantastisk! Det gir en helt egen følelse, å benytte et kamera som ikke varsler utbrente høylys støtt og stadig. Spesielt i etterbehandlingen merker man at filene kan strekkes skikkelig ut. Jeg bruker alltid RAW, og etterbehandlingen i Lightroom4 av D800E filene er bare nydelig.

 

Nå savner noen sikkert en sammenligning mellom D800 og D800 E. Nikon har nemlig levert to modeller av samme kamera, et med AA filter og et hvor filteret er endret. Kort fortalt sitter det et higpassfilter forran bildebrikken som reduserer moire og andre artifakter. dette filterert medfører også at detaljskarpheten reduseres. Derfor har Nikon lansert D800E hvor dette filteret fungerer helt annerledes en på D800. Faren for moire og artifakter øker, men til gjengjeld får man økt detaljskarphet. Bemerk at moire og artifakter kan du få på både D800 og D800E. Med eller uten endringer av dette filteret. Jeg har enda ikke opplevd dette fenomenet på min D800E. Det sies at Lightroom kan fjerne mye av moire dersom dette problemet skulle oppstå.



Hvor stor er så forskjellen mellom disse to? De sammenligninger jeg har sett på nettet mellom D800 og D800E viser en forskjell. Det kan diskuteres hvor stor forskjellen er. Den er uansett stor, eller liten nok til at forskjellen er synlig. Så blir spørsmålet om man vil legge i litt ekstra kroner, bare for å få det lille ekstra. Her er en omtale på Luminous Landscape med bilder fra begge modellene. Nikon D800 / D800e First Comparison

Mitt valg var enkelt, D800E.

Det er masser av funksjoner jeg ikke har nevnt, suveren video med enestående kvalitet, mulighet for timelapse i kamera, HDR i kamera og masse, masse mere. Dette må jeg eventuelt komme tilbake til, ellers blir jeg aldri ferdig med denne omtalen...

Jeg er glad i teknisk gode bilder, selv om jeg vet at det ikke alltid er det viktigste. Men hvorfor slurve med det tekniske? Jeg har levert bilder til Scanpix og en rekke andre kunder siden 2003. Her forventes det høy teknisk kvalitet. Også til foredrag bør bildene behandles optimalt, det avsløres lett om man forsøker seg på snarveier. Etterhvert har jeg fått et helt spesielt forhold til utstyret jeg bruker. Det holder ikke bare med optimal bildebehandling. Kamera, objektiv og skjermen bildene behandles på, skal være av beste kvalitet. Det er kanskje dette som kalles utstyrsfiksert :-)

Historien går tilbake til begynnelsen av 2000 tallet. Jeg hadde begynt å bruke mellomformatkamera til oppdrag der dette var et forlangende fra enkelte kunder. Kunder som var opptatt av kvalitet. Pentax lot meg da få låne et Pentax 645, et suverent kamera. Jeg så raskt at dette var overlegent 24x36, som var det tradisjonelle småbildeformatet. Ps: Jeg snakker her om tradisjonell film som var vanlig på denne tiden. Jeg var nå veldig nær ved å handle inn Pentaxutstyr for en haug med penger. Jeg så jo at jeg ville få bedre kvalitet med mellomformat. Mellomformatet var derimot lite egnet for fugl og dyrefoto. Et lite dilemma, jeg elsket det anvendelige småbildekamera, men mislikte kvaliteten. 

Dette var i 2002, og mens jeg var i tenkeboksen hadde den digitale revolusjonen startet. Canon kom nå med sin Eos-1Ds Mark I. Et 12,4 MP fullformatskamera som imponerte stort, og tilfredsstilte mine krav til kvalitet. Dette var et kamera som langt på vei konkurrerte ut småbilde. Jeg forlot alle tanker om mellomformat og tradisjonell film for godt! Her fikk jeg i pose og sekk. Canon fulgte senere opp med 1DS MK II på 16,7 MP og til sist 1Ds MK III på 21,1 Mp. Jeg har hatt alle modellene. Og må si at jeg raskt forelsket meg i fullformatsbrikka, og kvaliteten disse Canonkameraene ga. Canon EOS-1Ds Mark III med 21,1 MP er Canons siste flaggskip, dette kamerahuset kom i august 2007.

En gang i begynnelsen av 2010 var jeg uheldig og ødela min EOS 1Ds MK III. I påvente av en ny og bedre modell valgte jeg en 5D Mark II, et 21,1 Mp kamera som kom i 2008. Det skulle vise seg at det aldri skulle komme noen etterfølger til 1DS MK III. Jeg ventet og ventet og håpet at et monsterkamera fra Canon skulle dukke opp, men nei da. Bedre var det ikke at Canon MARK III endte opp som en fiasko. Ryktene hadde nå gått lenge om mørkets fyrste, Nikon D3S. Et 12,1 MP kamera som angivelig knuste Canon på ISO egenskaper. Dette måtte selvsagt til slutt sjekkes ut. Juni 2011 fikk jeg prøve vidundret fra Nikon. Etter en tidlig morgen økt på beverfotografering var jeg solgt. Bildet under er at av mange bilder jeg senere har fotografert på 6400 ISO med D3S. Les mer om tankene mine rundt D3S her



Canon hadde fortsatt ikke kommet med noen oppfølger til 1 DS MK III. Og jeg valgte forsommeren 2011 å investere i nytt Nikon utstyr. Les om fornøyd bursdagsbarn her. Nikon D3s kom allerede i 2009 og var således allerede blitt et eldre kamerahus. Jeg regnet det nesten som sikkert at jeg kom til å angre, ikke det at Nikon var et dårlig valg. Men mer det at Canon mest sannsynlig kom til å lansere tidenes kamera rett etter at jeg valgte å gå over. Det fikk så være tenkte jeg. D3x, Nikons svar på Eos 1Ds Mark III var aldri aktuell. Den kostet for mye, og var for "gammel". Men det er merkverdig at jeg med Nikon D3S lander på nesten samme MP som det første digitalkamera jeg kjøpte i 2003! Gleden var derfor stor da Nikon senere lanserte D800 med 36,3 MP! Jeg var nesten i himmelen.

Med Nikon D3s og D800E som verktøy, så føler jeg at jeg var veldig heldig med mitt veivalg fra Canon til Nikoln. Når Nikon D800E også innfrir til de grader, så er det bare å glede seg til at D4 som er i bestilling snart dukker opp. Jepp jeg er en pixelnerd og klarer ikke si nei til en lekkerbisken som D4, selv om fornuften taler imot.

Ps: Jeg er blitt veldig glad i Nikon sine objektiver spesielt er Nikons 14-24 mm 2,8 et objektiv jeg setter stor pris på. Samt Nikon 24-70 mm, 2,8, Nikon 70-200 2,8, Nikon 105 macro og Nikon 500mm 4.

Ps 2: En omtale av Nikon D800E er på gang...

D800E kom som bestilt i dag. Jeg måtte bare ut og ta et par testbilder for gøy etter at batteriet var ladet. Det øverste bilde er et 100% utsnitt fra originalfilen under. I Lightroom er det skarpet 85-1,0-25. Ikke overaskende størrelsen på D800 filene tatt i betrakting. Støyreduksjon i Lightroom er satt til 70. Blir litt andre innstillinger på disse filene en hva jeg er vant med fra D3s.

Et par ting kan jeg alt se av de få bildene jeg har rukket å ta. Dynamikken, detaljgjengivelse og lysmålingen er bedre en noe annet kamera jeg har brukt tidligere. Nå skal det bli det gøy å ta kameraet i bruk på landskap og andre motivområder. En tre dagers fototur sammen med Rolf Støa for døren. Vi reiser i morgen, jeg regner med å ha litt flere bilder å vise frem etter denne turen. Samt litt mer og fortelle om D800E som etter noen få eksponeringer ser veldig lovende ut.                                                

Etter å ha gitt Canon på båten fjor sommer har jeg så langt hatt et lykkelig samliv med min Nikon D3S og tilhørende objektiver. Samlivet er nå truet av Nikon D4 som vil ta plassen til D3S. Før jeg bikker D3s ut av sengevarmen må D4 overbevise, det holder ikke med store ord.

Bilde av spurvehauken over er et av flere bilder jeg har fotografert med Nikon D3S på 6400 iso. Det viser hva som bor i D3S, og hva man bør forvente av D4.

Jeg skal ærlig talt innrømme at jeg glatt lar meg friste av et flunkende nytt kamera, som lokker med bedre ditt og datt. Og det er heller ikke såå vanskelig å overbevise seg selv, om at alt vil bli så mye bedre med en flunkende ny D4.

Mitt i denne vurderingen slår Nikons nye D800 alle rekorder og kåres til historiens beste DSLR. Hmmm, jeg har jo savnet et hus som kan erstatte mitt tidligere Canon D3S. D800 er på alle måter et rått kamera som kan få noen enhver til å sikle. Med overbevisende tester, så er det jo lov å la seg friste. Det må derfor bli D3s eller D4 på action, og D800 til alt annet.

Jeg troor jeg ender på å beholde D3S og satse pengene på en D800. Så overbeviser jeg meg selv om at det kommer en D4S neste høst som kan erstatte D3S.

Tester så langt viser at D4 ikke matcher D3S på isoegenskaper. Det dynamiske omfanget på D4 kontra D3S er like spennende, men heller ikke her er det noen halleluja stemninger å spore enda. Økningen til 16, 2 MP og en bedre skjerm er gode nyheter, men antagelig ikke nok for meg, jeg må nok finne noen flere faktorer. Til nå har jeg investert ufattelig mye penger i nye hus med en gang de kommer, kanskje tiden nå er kommet for å stå over en modell…

14. april. holder jeg foredrag i Hidra kameraklubb. Et år i naturen er navnet på foredraget. Møtet holdes i Isbua på Hidra. I tillegg til foredraget blir det i den andre delen et foredrag om bruken av Lightroom 4.

Les mer her